• Home   /  
  • Archive by category "1"

Hvordan Skrive Essay I Filosofi Della

INTERVJU: Studenter i filosofi- og idéhistorie lærer altfor lite om hvordan man skriver godt. Det mener filosofistipendiat Ole Martin Moen. Med boken Essayskriving: Kort og klart vil han gi studentene den hjelpen han selv aldri fikk: En kortfattet og presis instruksjon i hvordan man skriver essay. Men er en fare ved slike kokebøker at alle til slutt skriver helt likt?

Av Haakon Flemmen

Ole Martin Moens bok teller ikke mer enn femti sider, og den er uhyre klar og konkret i stilen. (Som når du på side 13 minnes om å «skru på datamaskinen».) Bokens tittel er med andre ord temmelig beskrivende. Dette dreier seg om Essayskriving – kort og klart.

Men hvorfor enda en bok om essayskriving? Finnes det ikke mange bøker som dette allerede?

Essayskriving: Kort og klart er skrevet særlig med tanke på filosofi- og idéhistoriestudenter. Det gjør den spesiell. I tillegg er de fleste konkurrerende bøkene gjerne for lite praktiske: De beskriver hvordan gode essay ser ut, men gir ofte få konkrete råd om hvordan man går frem for skrive slike essay. Min bok tar leseren med gjennom skriveprosessen og er en kokebok i essayskriving, svarer Ole Martin Moen.

I innledningen til boken forteller du at dine egne foreleserne sa «at de verken kunne eller ville fortelle hvordan man skriver essay». Hvorfor er det slik?

– Mange forelesere kvier seg for å gi konkrete instruksjoner, og de begrunner det gjerne med at studenter må finne sin egen stil og utvikle sin egen skrivemåte. Jeg er enig i at studenter bør utvikle sin egen skrivemåte – men før man kommer dit, må man begynne et sted. Jeg ser på skriving som et håndverk – og hvis du skal god i et håndverk, må du først begynne med å følge konkrete instruksjoner. Først når du har gjort det en stund og blitt varm i trøya, er tiden inne for å utforme sin egen skrivemåte og skrivestil.

Forsømt i filosofi og idéhistorie

Hvordan vil du beskrive opplæringen filosofi- og idéhistoriestudenter får i essay- og oppgaveskriving?

– På idéhistorie gis det noe skriveopplæring, men det legges mye vekt på formalia, slik som referansestiler. På filosofi har skoleeksamener dominert lenge, og det har derfor vært lite rom for essayskriving. I tillegg har Arne Næss’ lærebøker om skriving og argumentasjon forsvunnet fra pensum. Det er trist, og det har gjort masteroppgaven til en stor bøyg for mange. Ting er derimot i ferd med å endre seg, og filosofikursene får nå mer essayskriving.

– Jeg mener at vi trenger mer praktisk skriveopplæring – både på idéhistorie, filosofi og i andre fag. Et overordnet problem, tror jeg, er at lærere i den videregående skolen tror at man lærer akademisk essayskriving på universitetet, mens lærerene på universitetet tror at at man har lært det i den videregående skolen. Det fører til at mange aldri lærer å skrive essay.

Jo mindre utførlig opplæring studenter får i å skrive, dess viktigere blir vel deres personlige bakgrunn. De som kommer fra hjem og miljøer der den akademiske tankemåten og skrivestilen står sterkt, vil ha en fordel. Håper du å bøte på dette ved å bidra til utjevning?

– Ja. Jeg kommer fra en ikke-akademisk familie selv, og jeg følte meg overrumplet første semester på Blindern. Da satt satt med 1000 sider pensum foran meg og skulle skrive et tolv siders essay. Da jeg skrev Essayskriving: Kort og klart, forsøkte jeg å skrive en bok som jeg selv ville hatt nytte av den gangen.

En måte å lære å skrive på er kanskje å lese gode artikler og bøker?

– Ja, skal man skrive mye og godt, må man lese mye og godt. En del filosofer, slik som Thomas Hobbes og John Stuart Mill, er fremragende skribenter, og hvis man leser dem med det mål for øyet å forstå hva som gjør dem så fremragende, kan man lære mye. Blant nålevende filosofer er jeg særlig imponert av skrivingen til John Searle og David Benatar. De anbefales! Her på vårt eget institutt fortjener Espen Schaanning ros. Han skriver alltid kort, klart, morsomt og ujålete. Det er imponerende – kanskje særlig når man tar i betraktning at han jobber med postmodernisme og kontinentalfilosofi!

Slik skriver du essay

Studenter som leser dette intervjuet må også få valuta for pengene. Så her er det store spørsmålet: Hva er oppskriften på et godt essay?

– Først må man lese pensum godt, og ta notater. Det kommer man ikke unna. Så må man finne ut hva man skal skrive om: Her gjelder det å finne et faglig interessant spørsmål, og å formulere et svar som man kan argumentere overbevisende for ved hjelp av pensumlitteraturen. Et godt akademisk essay er et sammenhengende svar på et klart definert spørsmål.

– Når man skal skrive et slikt essay, bør man begynne med å lage en hovedstruktur, og deretter fylle inn mer og mer detaljer. Altfor mange studenter glemmer å planlegge essayet og ender opp med å ha finskrevet første halvdel, for så å stå fast.

– Når man har fått på plass en skisse, bør man kladde. Når man kladder er det viktig å gi seg selv litt spillerom og ikke bruke masse energi på å unngå keitete formuleringer. Det viktigste når man kladder, er å komme seg gjennom essayet, og lage en sammenhengende tekst. Keitete formuleringer bør man ta seg av i neste del av prosessen: redigering. Da bør essayet gjøres klart og tydelig og, hvis man klarer det, elegant. Eleganse er fint, men det er viktig å huske at eleganse ikke er det mest sentrale, heller ikke på filosofi og idéhistorie. Det mest sentrale er klarhet og tydelighet. Dersom du skriver klart og tydelig, og svarer overbevisende på et interessant faglig spørsmål, er sjansene gode for å få toppkarakter.

Hvis mange følger kokebøker som dette, er det ikke en fare for at alle til slutt skriver likt?

– Det hadde vært artig om læreboken min strømlinjeformet all essayskrivingen på universitetet. Men noe sier meg at det ikke kommer til å skje helt med det første. Uansett: En lærebok i essayskriving kan bare hjelpe en et lite stykke på vei. Den kan gi deg et utgangspunkt, men herfra må du utvikle deg selv for å bli en god skribent – ved hjelp av å lese lærebøker og god faglitteratur, og ved å prøve ut ulike skrivestrategier og se hva som passer deg selv best.

Ole Martin Moen er stipendiat i filosofi ved Universitetet i Oslo. (Kilde: UiO)

Jeg satt ikke bare kaffen, men hele kaffeplantasjen i halsen da jeg sjekket Studentweb etter at jeg kom hjem fra Afrika, og fant den første bokstaven i alfabetet – en gang til. Denne gangen i det faget jeg gråt nest mest over i løpet av høstsemesteret – exphil (exfac var min største sorg, for de som måtte lure). Jeg fikk en A i EXPHIL! Jeg skjønner fremdeles ikke hvordan det er mulig, og hva jeg gjorde så forbanna riktig i det essayet, men jeg kan i hvert fall fortelle dere om hvordan jeg forberedte meg på flervalgsprøven – og litt om hvordan jeg skrev oppgaven, så kanskje det kan være til hjelp for noen andre som sitter og griner over filosofi dette semesteret.

Så – first thing first:

Velg seminarvarianten av exphil

Strykprosenten her var 5% i mitt semester. Strykprosenten på selvstudiet – det andre alternativet? 70%. Tallenes klare tale, som jeg definitivt stiller meg bak: velg seminarvarianten! Den innebærer obligatorisk oppmøte på seminarene (2 timer, én dag i uka), hvor du kan ha maks 3 fravær i løpet av hver del (det er to deler), men det er det verdt. Jeg gikk vel glipp av en eller to selv, ellers var jeg på alle – og det anbefaler jeg deg å være, for du lærer stoffet så mye bedre og slipper å stresse like mye med pensum på egen hånd. Delta på forelesningene og på seminarene så er mye av grunnlaget lagt!

Benytt deg av flexphil

Flexphil er et gratis kurs som ligger på emnesidene til exphil. Her finner du videoer på cirka 10 minutter hver, hvor fagfolk sitter og har en hyggelig samtale om de ulike filosofene og det de står for, de forklarer det veldig enkelt og greit og forståelig, og etter hver video får du en kort quiz på cirka 7 spørsmål som sjekker at du har forstått innholdet du nettopp har sittet og hørt på. På slutten av hvert tema (hver filosof/etiske retning har cirka 10 videoer) får du også en stor «sluttest» som tester deg i alle de 10 videoene du har vært gjennom i løpet av temaet, den består av 20 spørsmål til sammen. Spørsmålene er relativt logiske, og du får umiddelbart vite hvordan du ligger an. Spørsmålene hjelper deg også litt inn i tankesettet på hvordan flervalgsprøven kommer til å bli.

Jeg oppdaget flexphil ganske langt ut i semesteret selv, egentlig litt for sent, så jeg anbefaler deg å leke rundt i flexphil allerede fra begynnelsen av, og repetere heller mot slutten igjen, når det nærmer seg eksamen.

Konsentrer deg om å få oversikt

Tilgi meg, sensor, men jeg leste bare Menon av originaltekstene vi skulle gjennom. Menon, og de to tekstene jeg hadde fått i oppgave å skrive essay om. For å bestå flervalgsprøven er det viktigste å skaffe seg oversikt over alle filosofene, og hva de stå for. Det sa seminarlederen vår óg. Konsentrer deg derfor mest om det, fremfor å bruke tid på å pløye deg gjennom hele boka med originaltekster fra perm til perm. Jeg benyttet meg mye av kompendiet fra Aspiri, og skrev notater for hånd – stikkordsmessig – som jeg satt sammen til et hus (klikk for å lese mer om studieteknikken).

Skriv essay

Du kan velge å skrive essay i del 1 – om filosofene, eller i del 2 – etikk. Jeg valgte del 2 fordi jeg var i Tyskland da de delte ut oppgavene i del 1, heh, men jeg er glad jeg skrev i del 2, for meg var det den delen av pensum som engasjerte og interesserte meg mest. Selve skrivingen foregikk sånn her: jeg satt opp et utkast, og hadde veiledningstime med foreleser, hvor han ga meg input og noen tanker å jobbe videre. Deretter kunne jeg ha en veiledningstime nummer to, men jeg valgte heller å sende over dokumentet til foreleser sånn at han brukte timen «vår» på å heller lese utkastet mitt, og komme med tilbakemeldinger på om jeg var på rett vei eller ikke. Og sånn var egentlig dét.

Tips: les oppgaven du får nøye, og sørg for at du besvarer den, skriv på en oversiktlig måte som «geleider» sensor gjennom resonnementet ditt, del opp essayet med mellomtitler, og ha en ryddig avslutning som oppsummerer de viktigste poengene dine. Jeg ba om begrunnelse på karakteren min fordi jeg alltid vil vite hva jeg gjør rett/galt etter en eksamen, og i begrunnelsen var det særlig strukturen sensor var fornøyd med, så tenk struktur og vær ryddig i teksten! Eks:

Oppgaven min var å skrive hvilken rolle fornuft og følelser hadde i tekstene til Smart og Friedman, og måten jeg strukturerte det på var å først ta for meg Smart sin artikkel, gravde frem hvor fornuften og hvor følelsene var i hans hodet, og deretter introduserte Friedman som en kritikk til Smart, og redegjorde for fornuft og følelser i hennes artikkel. Som en avslutning sammenlignet jeg disse to opp mot hverandre, og la igjen frem hvilken rolle fornuft og følelser hadde hos hver av dem, og hadde dét som en oppsummering. Og så bare: Hey A! (Må synges som Black Eyed Peas – Hey ya!)

Har du vært gjennom exphil? Eller skal du? Har du noen flere råd til gråtende studenter?

Relaterte Artikler

One thought on “Hvordan Skrive Essay I Filosofi Della

Leave a comment

L'indirizzo email non verrà pubblicato. I campi obbligatori sono contrassegnati *